Wednesday, July 27, 2011

Norway: A Shining Beacon in the Midst of Adversity

In the last week, Norway has suffered an episode of violence unknown since the Second World War. In this adversity Norway has remained a shining beacon to world. On a procession of roses that was presided over by the Crown Prince Haakon Magnus, Crown Princess Mette-Merit and Prime Minister Jens Stoltenberg, some of the most moving speeches of recent history were given.

The article is a tribute to all who lost their lives and were injured and to show solidarity with the brave and progressive people of Norway in their hour of need.


Norway's Prime Minister Jens Stoltenberg and his wife Ingrid joined the vast crowed taking part in the rally


Crown Prince Haakon, Corwn Princess Mette-Marit, and Princess Martha Louise pay their emotional respects during the rose procession



Prime Minister Jens Stoltenberg, his wife Ingrid, Princess Martha Louise, Prince Haakon and his wife Princess Mette-Marit, former prime minister Gro Harlem Brundtland and the chairman of the Labour Youth Movement, Eskil Pedersen

Speech of Jens Stoltenberg to the Procession:

English Translation:
Dear all assembled,

What a sight!
I now stand face to face with the people’s will.
You are the will of the people.
Thousands upon thousands of Norwegians in Oslo and all over the country are doing the same this evening.
Taking to the streets, squares - the public sphere with the same defiant message:
We are broken, but we will not give up.
With torches and roses, we give the world a message.
We will not let the fear break us.
And we will not let the fear silence us.
-
What a sea of humanity I see before me here today, and the warmth I feel from people across the country makes me confident in my case.
Norway is the evidence.
Evil can kill a human, but can never defeat a people.
This evening, the Norwegian people write history.
With the strongest of all the world's weapons, free speech and democracy, the goals we head for Norway after 22 July 2011.
-
There is a Norway before and after 22 July.
But which Norway, we decide ourselves.
Norway will again be recognizable.
Our response has grown in strength through the incomprehensible hours, days and nights we have behind us, and the power is confirmed tonight.
More transparency, more democracy. Strength to strength.
This is us. This is Norway.
We shall take our security back.
-
After the attacks in Oslo and Utøya, we have been united in shock, despair and sorrow.
So it still is, but not only so.
Slowly, the first of us start to get ready to face a life again. Others will need more time.
It is important that we respect differences. All ways of grieving are just as normal.
-
Still it is important to take care of each other.
Showing care.
Talk to those who are hit hardest.
Be fellows.
We are gathered here have a message for you who have lost one of your loved ones:
We are here for you.
-
In addition, we will direct our attention to Norway after 22 July 2011.
We should beware of drawing too many firm conclusions, as we are a country in mourning, but some promises we can give each other early in the evening.

In the first place.

Out of all the evil we see paradoxically enough the germ of something valuable.
What we see this evening what may be the biggest march that the Norwegian people have undertaken since World War II.
A march for democracy, unity and tolerance.
-
People all over the country are at this moment shoulder to shoulder.
We can learn from it. Doing more of it.
Each one of us can make democracy stronger. We see it here.
-
Second.
To the young I would say this.
The massacre on Utøya is also an attack on the dream of young people's to contribute to a better world.
Their dream was brutally crushed.
Your dreams can become reality.
You can carry forward the spirit of the evening. You can make a difference.
Do it!
My request is simple.
Engage! Care!
Come into organizations. Participate in debates.
Use your vote.
Free elections are the jewel in the crown of democracy.
By participating, you are a giving a resounding yes to democracy.
-
To end.
I am infinitely grateful to live in a country where people at a critical time will take to the streets with flowers and lights to strike a beat for democracy.
And to honor and remember those we have lost.
It shows that the Nordahl Grieg was right:
"We are so few in this country, every fallen are brothers and friends"
-
We will take this with us when we are embarking on efforts to shape Norway after 22 July 2011.
Our fathers and mothers promised each other "No more 9 April "
We say" No more 22 July. "


Norwegian Original:

Kjære alle sammen,


For et syn!

Jeg står nå ansikt til ansikt med folkeviljen.

Dere er folkeviljen.

Tusener på tusener av nordmenn, i Oslo og over hele landet, gjør det samme i kveld.

Erobrer gatene, torgene – det offentlige rom med samme trassige budskap:

Vi er sønderknust, men vi gir oss ikke.

Med fakler og roser gir vi verden beskjed.

Vi lar ikke frykten knekke oss.

Og vi lar ikke frykten for frykt kneble oss.

-

Det folkehavet jeg ser foran meg her i dag, og den varmen jeg kjenner fra mennesker over hele landet gjør meg sikker i min sak.

Norge består prøven.

Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et folk.

I kveld skriver det norske folk historie.

Med det sterkeste av alle verdens våpen, det frie ord og demokrati, staker vi ut kursen for Norge etter 22. juli 2011.

-

Det blir et Norge før og et etter 22. juli.

Men hvilket Norge bestemmer vi selv.

Norge skal være til å kjenne igjen.

Vårt svar har vokst i styrke gjennom de ubegripelige timene, dagene og nettene vi har bak oss, og det bekreftes med kraft i kveld.

Mer åpenhet, mer demokrati. Fasthet og styrke.

Det er oss. Det er Norge.

Vi skal ta tryggheten tilbake!

-

Etter angrepene i Oslo og på Utøya har vi vært forent i sjokk, fortvilelse og sorg.

Slik vil det fortsatt være, men ikke bare slik.

Sakte vil de første av oss begynne å bli klare til å møte en hverdag igjen. Andre vil trenge mer tid.

Det er viktig at vi respekterer ulikhetene. Alle måter å sørge på er like normale.

-

Fortsatt gjelder det å ta vare på hverandre.

Vise omsorg.

Snakke med dem som er rammet hardest.

Være medmennesker.

Vi som er samlet her har en beskjed til dere som har mistet en av deres kjæreste:

Vi er her for dere.

-

I tillegg skal vi rette blikket mot Norge etter 22. juli 2011.

Vi skal vokte oss for å trekke for mange, og for bastante konklusjoner mens vi er et land i sorg, men noen løfter kan vi gi hverandre allerede i kveld.

For det første.

Ut av alt det vonde øyner vi paradoksalt nok spiren til noe verdifullt.

Det vi ser i kveld kan være den største og den viktigste marsjen det norske folk har lagt ut på siden den 2. verdenskrig.

En marsj for demokrati, samhold og toleranse.

-

Folk over hele landet står i dette øyeblikk skulder ved skulder.

Vi kan lære av det. Gjøre mer av det.

Hver og en av oss kan gjøre demokratiets vev litt sterkere. Det ser vi her.

-

For det andre.

Til de unge vil jeg si dette.

Massakren på Utøya er også et angrep på unge menneskers drøm om å bidra til en bedre verden.

Deres drømmer ble brutalt knust.

Dine drømmer kan bli virkelighet.

Du kan føre videre ånden fra i kveld. Du kan gjøre en forskjell.

Gjør det!

Min oppfordring er enkel.

Engasjer dere. Bry dere.

Meld dere inn i en organisasjon. Delta i debatter.

Bruk stemmeretten.

Frie valg er juvelen i demokratiets krone.

Ved å delta sier du et rungende ja til demokrati.

-

Til slutt.

Jeg er uendelig takknemlig over å leve i et land der folk i en kritisk tid tar til gatene med blomster og lys for å slå ring om demokratiet.

Og for å hedre og minnes dem vi har mistet.

Det viser at Nordahl Grieg hadde rett:

”Vi er så få her til lands, hver fallen er bror og venn”

-

Dette skal vi ta med oss når vi tar fatt på arbeidet med å forme Norge etter 22. juli 2011.

Våre fedre og mødre lovet hverandre ”Aldri mer 9. april”

Vi sier ”Aldri mer 22. juli”.








Speech of Crown Prince Haakon to the Procession:

English Translation:
Tonight the streets are filled with love.

We have chosen to respond to cruelty with closeness.

We have chosen to meet hatred with unity.

We have chosen to show what we stand for.

Norway is a country in mourning. We think of all those who have suffered losses and those missing.

On all who made a heroic effort to save lives and restore our peace of mind. And our leaders who have been put on the difficult place in recent days.

Those who were in Utøya and inside the Ministries were targets of terror, but it affects us all.

Clear and terrible. We have seen how much impact an individual's actions can have.

It also shows that it matters what attitudes each of us, what we choose to build our lives on. And how we choose to use it best for each other and the community we live in.

After 22 July, we never again allow ourselves to think that our views and opinions are irrelevant. We must face every day, prepared to fight for the free and open society we are so fond of.

Dear young people: You are our courage and our hope. It is you who will shape and determine which Norway we will have in the years ahead. Each one of you is priceless. But we have lost so many.

The Norway that we will have, no one will take from us.

In the evening, the streets are filled with love.

We are faced with a choice. We can not do what was undone.

But we can choose what this will do to us as a society and as individuals.

We can decide that no one should have to stand alone.

We can choose to stand together.

It's up to each one of us now. It is up to you and it's up to me.

Together we have a job to do. It's a job to be done around the dinner tables, in cafeterias, in organizations, the volunteers, the men and women, rural and urban.

We will have a Norway where we live together in communion with the freedom to think, where we see differences as opportunities, for freedom is stronger than fear.

In the evening, the streets are filled with love.


Original Norwegian:
I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet.

Vi har valgt å møte hat med samhold.

Vi har valgt å vise hva vi står for.

Norge er et land i sorg. Vi tenker på alle som har lidd tap. Som savner.

På alle som gjorde en heroisk innsats for å redde liv og gjenopprette tryggheten vår. Og på lederne våre som har blitt satt på vanskelige prøver de siste dagene.

De som oppholdt seg på Utøya og i Regjeringskvartalet var mål for terroren, men den rammer oss alle.

Tydelig og forferdelig har vi sett hvor store konsekvenser enkeltmenneskers handlinger kan få.

Det viser samtidig at det betyr noe hvilke holdninger hver enkelt av oss har, hva vi velger å bygge livene våre på. Og hvordan vi velger å bruke det til beste for hverandre og samfunnet vi lever i.

Etter 22. juli kan vi aldri igjen tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning. Vi må møte hver dag, rustet til kamp for det frie og åpne samfunnet vi er så glad i.

Kjære unge: Dere er vårt korrektiv, vårt mot og vårt håp. Det er dere som skal forme og bestemme hvilket Norge vi skal ha i årene framover. Hver og en av dere er umistelige. Men vi har mistet mange.

Det Norge vi vil ha skal ingen ta fra oss.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort.

Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker.
Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene

Vi kan velge å stå sammen.

Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg og det er opp til meg.

Sammen har vi en jobb å gjøre. Det er en jobb som må gjøres rundt middagsbordet, i kantina, i organisasjonslivet, i det frivillige, av menn og av kvinner, i distriktene og i byen.

Vi vil ha et Norge hvor vi lever sammen i fellesskap med frihet til å mene og ytre oss, hvor vi ser forskjeller som muligheter, hvor friheten er sterkere enn frykten.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.